//sentrum som bebodd bydel, ikke bare handlegate

Siden nettsidene til Hamar Arbeiderblad ikke er åpne for andre enn abonnenter, legger jeg her i helhet ut min kronikk som sto på trykk mandag 5. mars.

Hva skal vi med sentrum?
Sentrum som bebodd bydel, ikke bare handlegate

Med en forskyving av tyngdepunkt for handel fra sentrum til kjøpesentra, er det nødvendig å tenke nytt rundt hvilken rolle sentrum skal fylle. Sentrum kan finne sin nye rolle som det sosiale møtepunktet for hele byen, opprettholdt av en aktiv og engasjert sentrumsbefolkning. Vi trenger flere gode boliger i sentrum, og vi må bort fra idéen om at handlegata er det viktigste. 


Mange norske småbyer er i samme situasjon som Hamar; stadig flere butikker flytter fra det gamle sentrum til kjøpesentra utenfor, og det er ikke alltid lett å holde liv i det servicetilbudet som finnes. På Hamar er ett eksempel Stallgården, som nå endelig får nye drivere, etter å ha vært stengt en lengre tid. Da det ble foreslått omregulering bort fra servering, tok enkelte til orde for at man måtte kreve fortsatt restaurantdrift i lokalene. En drift som det tydeligvis ikke var et solid marked for.

Fenomenet er ikke unikt for Hamar, og spørsmålet «Hva skal vi med sentrum?» danner grunnlaget for min masteroppgave i arkitektur, som jeg nå jobber med ved NTNU. Jeg kan ikke gi et fullstendig svar alene, og jeg inviterer derfor til en åpen diskusjon rundt dette, både på nett og i avisa. Her vil jeg dele noen av mine tanker rundt temaet.

Det er forskjell på å bo i en stor og en liten by. Sentrum har et bedre markedsgrunnlag og styrket attraksjonskraft i en større by, selv om situasjonen heller ikke der er rosenrød. På Hamar overtar Maxi og CC stadig markedsandeler fra handelen i sentrum. Fra 2004 til 2008 sank varehandelen i sentrum med 8%. Omsetningen på Maxi økte i samme periode med 100%. Når det nye kjøpesenteret på Fuglsethtomta kommer og den nye Obs!-butikken på Olrud befester sin posisjon, er det lite trolig at handelen i sentrum vil styrkes.

Det er mange nok som tar til motmæle mot denne utviklingen, som stadig fortsetter å tappe sentrum for markedsverdi. Men det blir for naivt å ønske seg en reversering av denne trenden; vi bør i stedet tenke alternativ bruk og attraktivitet i sentrum.

Jeg mener at man bør slutte å se på handlegata som sentrums viktigste element. Sentrums største fortrinn er nærhet til mange ulike aktiviteter, og sterk tilknyning til kollektivtrafikk. Det er dermed lett å komme seg til sentrum, og det er her mange veier krysses, til og fra jobb, skole og fritidsaktiviteter.

Hamar Kommune har startet en interessant prosess for å styrke sentrum, med opprustning av Stortorget, Strandgata og bygging av nytt kulturhus, men det store spørsmålet om hva man skal fylle sentrum med, synes å være heller tilforlatelig behandlet. I rapporten «Mulige strategier for utvikling av sentrum», konkluderer man med at handel skal prioriteres som nummer én, foran boliger og «kultur og opplevelser». Her mener jeg at man gjør seg selv en bjørnetjeneste, for det er jo mennesker som skaper aktivitet, ikke flere butikklokaler. Man må gjerne legge til rette for handel i sentrum, men det er en taktikk man har prøvd i mange år uten at det har gjort noen stor forskjell.

Enkelte butikker vil aldri bli truet av kjøpesentrene. Knutstad & Holen trenger ikke flytte seg dit hvor folk er, for de trekker kundene til seg i kraft av sin ekspertise og egenart. Det samme kan hevdes om Husfliden og Kr. Mohn, og det gjelder nok for flere mindre, nisjebaserte butikker. Disse passer ikke inn på et kjøpesenter; daglighandelen hører hjemme på kjøpesentrene, for der vet du hva du finner. Sentrum er stedet for det individuelle og særpregede, så da kan vel kjøpesentrene bare få overta det kjedebaserte?

Sentrum er ikke lenger handelssted nummer én, og fortsetter man å ha dette som ideal, vil man til slutt redusere sentrum til en kuriositet. I en tid hvor temaer som offentlig åpenhet og styrking av demokratiet er oppe til debatt, kan man benytte anledningen til å endre tankene rundt sentrums rolle fra å knytte seg opp mot handel og næring, til å handle om kommunikasjon og møter mellom mennesker. Sentrum kan bli en bebodd bydel, med en aktiv befolkning som sammen skaper naboskap og samhold.

Framtidas Hamar sentrum kan være en bydel preget av åpenhet, toleranse og demokratiske verdier, nettopp fordi det er et sted hvor hamarsinger og andre møtes, ikke bare for å handle, men for å møtes, diskutere og være sosialt aktive. Til det trenger vi gode, ikke-kommersielle rom skapt med mennesker i fokus. Vi trenger boliger og byhus hvor folk føler seg hjemme, med gode uterom og steder å oppholde seg, også når været ikke viser seg fra sin beste side.

Skal vi få til dette, må vi ha et mentalt skifte; vi må slutte å tenke på sentrum som kun én ting, og omfavne den forskjelligheten som vi finner spor av i sentrum også nå. Dagens situasjon, hvor kjøpesentrene sees på som “den stygge ulven”, og man akker seg over sentrums armod, tjener ingen. Kan vi snu om på eget tankesett og heller velge en situasjon hvor det ene ikke utelukker det andre? “Ja takk, begge deler” sa Ole Brumm. Ja, hvorfor ikke, hvis vi da aktivt jobber for å fornye sentrums rolle.

Amund Eggum Wangen
Stud. Arch. MNAL NTNU
Diplomstudent våren 2012
www.hvaskalvimedsentrum.com
aewarkitektur@gmail.com