Å bygge er en investering, i samtida og i framtida, og de fleste bygg overlever gjerne sine beboere. Hvordan kan man da sikre at byggene vi lager klarer å skape gode rammer rundt livene til mennesker som kanskje ikke ennå er født?
Opp gjennom årene har man prøvd seg med mange tilnærminger til denne utfordringer, og begreper som generalitet, fleksibilitet og elastisitet brukes flittig av arkitekter. Men hva betyr disse ordene? I Arkitektur N (2/11) har Margrethe Dobloug skrevet en god artikkel om dette, og hun sier:
"At en bolig er generell, innebærer at rom og romsammenstillinger har en størrelse og form som tillater ulik bruk uten fysiske endringer. Fleksibilitet betegner en bolig som endres gjennom fysiske og/eller tekniske elementer, mens elastisitet karakteriserer en bolig som i planløsning og byggeteknikk er tilrettelagt for utvidelse og vekst."
Dette gjelder selvfølgelig ikke bare boliger, men også andre bygg. I min diplomoppgave er dette interessant, fordi jeg mener at det i dag fokuseres alt for mye på rask profitt og hurtig bygging, fremfor varige, gode løsninger. Vi som skal forme bygg, steder og byer har et ansvar for å tenke på dette.
Særlig interessant for min oppgave blir det når Dobloug fortsetter:
"Det som er karakteristisk for tradisjonelle boliger med lang levetid er nettopp at de er anvendbare over tid. Boligens enkelte rom, sammenstilingsmønstre og bevegelseslinjer gjør at den kan ta opp i seg ulik bruk og ulike sosiale konstellasjoner. Ofte innebærer dette at boligen har romslige løsninger og at rommene er uspesifiserte - de er generelle. Leiegårdene i Oslo er et godt eksempel på generalitet. De enkelte leilighetene har få, relativt likeverdige rom, og er etter 120 år fremdeles populære byboliger. Generalitet innebærer at boligen har en innebygget tilpasningsdyktighet."
Nye boliger på størrelse med fyrstikkesker selges ofte med "åpen planløsning" som salgsargument. Litt større leiligheter frontes med "fleksibel planløsning" eller til og med romslig (selv om ingen kan påstå at noen av rommene egentlig er særlig romslige). Men hva menes med fleksibel planløsning i denne sammenhengen - hva slags argument er nå det for å kjøpe en nybygget leilighet?
Et kjapt søk på "fleksibel" på finn.no viste meg bl.a. disse leilighetene, som får stå som eksempler på dagens boligsituasjon:
I prospektene til disse leilighetene kan man lese:
"Med Konfektfabrikken har vi skapt boliger for folk med ulike ønsker og behov. Planløsninger og innredning er nøye gjennomarbeidet for å gi moderne, tidsriktige boliger med fleksible løsninger og effektiv arealbruk."
Man kan stille seg kritisk til ordbruken, særlig når effektiv arealbruk tydeligvis betyr mye gangsone i entreen og ellers knappe løsninger.
Selve ordbruken i salgsprospekter er ofte på grensen til villedende, som det neste eksemplet får stå som bevis for:
Jeg lurer i hvert fall på hvor fleksibel en planløsning egentlig er når man må rive såkalte lettvegger? For de aller fleste er dette et ganske stort prosjekt, og ikke er det særlig billig heller. Virkelig fleksibilitet ligger nok nærmere løsninger som er enkle å ommøblere.
//noen strøtanker og spørsmål til slutt:
- alle boliger kan ikke være like, men om det finnes mange av en sort, så er det vel egentlig ikke noe galt med det..
- bør kjøkkenet sees på som et spesialrom, på lik linje med baderommet?
- kan den beste løsningen for en uviss framtid være å ikke bestemme for mye?
- en kombinasjon av romslige løsninger og fleksible elementer har mulighet for å skape felles romsoner, som igjen øker boligens brukbarhet og romlige variasjonsmuligheter
Personlig så meiner eg at kjøkkenet bør sidestillast med badet, det har så spesifikk funksjon. At kjøkkenet kan få karakter av å være eit generelt rom i bustaden,trur eg og kan være viktig, og då kan ta opp i seg rolla som avlastningsrom.
SvarSlettNår ein ser på kostnadar ved bygging og kva bustadar går for på marknaden, er det lett å sjå at det ikkje er problematisk å auke storleiken på bustadane utan at prisen aukar.
Difor bør vi som arkitektar ta eit standpunkt og ikkje produsere det vi anser som dårlige bustadar. Det er sant at vi treng både store og små bustadar for å komme dei ulike segmenta av marknaden i møte, men vi har eit stort overskot av små bustadar, og eit underskot av bustadar som kan nyttast av familiar der yngste medlem er meir enn 3 mnd...