//bygninger og offentlige rom

Hva er viktigst - hvordan en bygning er eller hvordan de rommene den skaper i byen fremstår?

Richard Meier forteller i denne videoen om hvorfor han mener at de offentlige rommene er mer interessante enn selve byggene; byrom spiller en viktigere rolle for flere enn innsiden av byggene gjør.



Mer om prosjektet:

//hvor mye må en bolig kunne endre seg?

Det er sjelden man som arkitekt jobber tett opp mot de menneskene som faktisk skal bo i boligene vi tegner. Hvis man ikke tegner eneboliger, er "leilighetstilpasning" ofte det nærmeste man kommer på det livet som skal leves i boligene.

Å bygge er en investering, i samtida og i framtida, og de fleste bygg overlever gjerne sine beboere. Hvordan kan man da sikre at byggene vi lager klarer å skape gode rammer rundt livene til mennesker som kanskje ikke ennå er født?

//dykk i arkivet

På den ene siden av tomta er det en stor, høy vegg. På den er det spor etter bygg som en gang har stått inntil den veggen. Overflaten er forskjellig, og du kan se formen på i hvert fall et av husene - men ikke særlig mye mer.

//spenning og overraskelser

Det er ikke alltid man trenger å tenke nye tanker for å gjøre noe bra; ved å se tilbake til hvordan man tidligere bygget sine byer og steder, kan man lære mye. Juhani Pallasmaa har skrevet mye godt om arkitektur i mange år, og dette sitatet fra en av hans tekster har fulgt meg i mange år.

- Fint å tenke over på en søndag!

tankenotat: å bygge for fremtidig aktivitet

I kveld har jeg vært på åpent møte om utviklingen av Torget i Trondheim hos Atelier Ilsvika. Vi fikk presentert både det opprinnelige, vedtatte forslaget fra arkitektkonkurransen i 2004 (se mer på arkitektens nettside), og det alternativet som nå jobbes med og som i stor grad er initiert av næringslivsinteressenter i byen. 

Prosjektpresentasjonene var interessante, og debatten etterpå var livlig, men god. Jeg deltok også selv i den, for dette er et prosjekt som engasjerer på mange plan. Det i seg selv, er tegn på hvor viktig dette prosjektet er.

Uten å gå direkte inn i debatten som går rundt uryddige prosesser, kunstnerisk utforming av Torgets bygulv, faglig tyngde bak alternative forslag og i hvor stor grad enkeltpersoner bør ha mulighet til å påvirke utformingen av byens offentlige rom, så kommer det her noen refleksjoner og spørsmål som dukker opp etter denne kvelden:

Skap muligheter, ikke begrensninger
-    Hvis man faktisk tar inn over seg det at å bygge er et viktig fysisk inngrep i enhver situasjon, så burde målet være å bygge varig. En vilje til å skape rom for funksjoner vi ønsker i fremtiden, men som det kanskje ikke er grunnlag for i dag, forutsetter en åpen, fleksibel løsning. Dette krever et robust, enkelt og levedyktig konsept. Dette kan utvikles til å inneholde både faste og løse elementer, men konseptet kan ikke bestå av påfunn og tekniske finesser - det holder ikke over tid.

Prosjektet må kunne hvile "i seg selv"
-     Hvis man legger store, eksterne endringer til grunn for sitt prosjekt, lager man ikke noe varig. Hvis disse endringene uteblir, svekkes da prosjektet. Det må, om det er et bygg eller et byrom, kunne stå på egne bein og være levedyktig uten å hvile seg på andre.

Jobb med en større sammenheng
-     Men, ingen prosjekter kan sees på som uavhengige objekter. De må alltid studeres i en større sammenheng, for å forstå hvordan man påvirker en eksisterende situasjon. Først når situasjonen prosjektet befinner seg i er blitt studert, har man mulighet til å lage noe som passer, og kanskje også forbedrer, stedet.