//hamar - en grønn by ved vannet?

Fulltekstutgave av kronikk trykket i Hamar Arbeiderblad torsdag 3. mai:

Hamar – en grønn by ved vannet?

Hvordan former vi vår bærekraftige framtid? 

Regjeringen har satt som mål at Norge skal bli klimanøytralt innen 2050. For å oppnå dette målet, er det helt nødvendig med en samordnet areal- og transportplanlegging, og den må følges opp i praksis.

//kronikk i lokalavisa (vol. 2)

I dag trykker Hamar Arbeiderblad min kronikk "Hamar - en grønn by ved vannet?", hvor jeg skriver om utfordringer knyttet til hvordan vi velger å forme ei bærekraftig framtid.

Les kronikken i dagens papiravis hvis du har tilgang på den, på HA-nett (krever pålogging med abonnement)  eller her på hvaskalvimedsentrum.com senere i dag.

tankenotat: om trær og engasjement

Hva er det med gamle trær som skaper så sterke følelser - og hvorfor føler folk ikke det samme for byrommene?

Det skjer mye på Hamar om dagen. I over halvannet år fremover vil mange store og viktige byggeprosjekter endre Hamar, og særlig sentrum, drastisk. Nytt kulturhus, opprusting av Stortorget, nye Ankerskogen svømmehall, oppgradering av Triangelplassen og ikke minst Strandgateprosjektet.

Det siste prosjektet har kommet i fokus særlig de siste dagene, med en aksjonsgruppe som gjennom Facebook og media (Hamar Arbeiderblad og Hamar Dagblad) krever at 11 trær som skal felles langs Strandgata skal vernes.

//befolkningsvekst i sentrum

Hamar Arbeiderblad skriver på lederplass i dag om Hamar - den tomme byen. På facebook diskuteres grunnene til dette, og mange peker på manglende og dyr parkering som grunner for hvorfor sentrum taper aktiviteter til andre steder.

Folketall i sentrum før og etter tilflytting av 1 000 sentrumsboere

I går skrev arealplanavdelingen i Hamar Kommune om en undersøkelse som viser at parkeringsplasser ikke er den viktigste årsaken når folk handler i sentrum; de fleste er fotgjengere. For mer om denne undersøkelsen; les videre her.

Man kommer ikke utenom at det mest effektive for å sikre aktivitet på sentrum, også på kveldstid, er å øke folketallet. Dette ser man fort - flere folk gir mer liv, flere spontane møter og større aktivitet. Sentrum må bli en bebodd bydel, ikke bare ei handlegate.

video: glimt fra folkemøte om byromsplanlegging

Mandag kveld arrangerte Hamar Kommune åpent folkmøte om byutvikling, denne gangen med tittelen "Planlegging av byrommene". Blant de som deltok var Martin Mæland (adm.dir. OBOS) og Ewa Westermark fra Gehl Architects, som fremover skal lage en byromsplan for Hamar.



Møtet var svært interessant, og vi gleder oss til å følge kommunens arbeid med alle sine prosjekter i tiden fremover!

Også gledelig å høre at flere deler mine tanker om at mennesker, boliger og aktivitet må komme i første rekke, foran næring og andre funksjoner. Les mer om dette her.

//sentrum som bebodd bydel, ikke bare handlegate

Siden nettsidene til Hamar Arbeiderblad ikke er åpne for andre enn abonnenter, legger jeg her i helhet ut min kronikk som sto på trykk mandag 5. mars.

Hva skal vi med sentrum?
Sentrum som bebodd bydel, ikke bare handlegate

Med en forskyving av tyngdepunkt for handel fra sentrum til kjøpesentra, er det nødvendig å tenke nytt rundt hvilken rolle sentrum skal fylle. Sentrum kan finne sin nye rolle som det sosiale møtepunktet for hele byen, opprettholdt av en aktiv og engasjert sentrumsbefolkning. Vi trenger flere gode boliger i sentrum, og vi må bort fra idéen om at handlegata er det viktigste. 

//kronikk i lokalavisa

Kronikk i Hamar Arbeiderblad mandag 5. mars

I dag trykker Hamar Arbeiderblad den første teksten i en serie kronikker jeg skriver i løpet av semesteret.

//konseptskisse

Til nå har mye av arbeidstiden min gått med til å diskutere og reflektere rundt hva sentrums rolle kan være i framtida, stille spørsmål til manglende kvalitet i dagens boligbygging og strukturere en strategisk tilnærming til småbyutvikling.

Nå er tida kommet for å legge mye fokus på selve prosjekteringsfasen, og her kommer noen konseptskisser jeg har jobbet med i det siste.

//hvor mye må en bolig kunne endre seg?

Det er sjelden man som arkitekt jobber tett opp mot de menneskene som faktisk skal bo i boligene vi tegner. Hvis man ikke tegner eneboliger, er "leilighetstilpasning" ofte det nærmeste man kommer på det livet som skal leves i boligene.

Å bygge er en investering, i samtida og i framtida, og de fleste bygg overlever gjerne sine beboere. Hvordan kan man da sikre at byggene vi lager klarer å skape gode rammer rundt livene til mennesker som kanskje ikke ennå er født?

//dykk i arkivet

På den ene siden av tomta er det en stor, høy vegg. På den er det spor etter bygg som en gang har stått inntil den veggen. Overflaten er forskjellig, og du kan se formen på i hvert fall et av husene - men ikke særlig mye mer.

tankenotat: å bygge for fremtidig aktivitet

I kveld har jeg vært på åpent møte om utviklingen av Torget i Trondheim hos Atelier Ilsvika. Vi fikk presentert både det opprinnelige, vedtatte forslaget fra arkitektkonkurransen i 2004 (se mer på arkitektens nettside), og det alternativet som nå jobbes med og som i stor grad er initiert av næringslivsinteressenter i byen. 

Prosjektpresentasjonene var interessante, og debatten etterpå var livlig, men god. Jeg deltok også selv i den, for dette er et prosjekt som engasjerer på mange plan. Det i seg selv, er tegn på hvor viktig dette prosjektet er.

Uten å gå direkte inn i debatten som går rundt uryddige prosesser, kunstnerisk utforming av Torgets bygulv, faglig tyngde bak alternative forslag og i hvor stor grad enkeltpersoner bør ha mulighet til å påvirke utformingen av byens offentlige rom, så kommer det her noen refleksjoner og spørsmål som dukker opp etter denne kvelden:

Skap muligheter, ikke begrensninger
-    Hvis man faktisk tar inn over seg det at å bygge er et viktig fysisk inngrep i enhver situasjon, så burde målet være å bygge varig. En vilje til å skape rom for funksjoner vi ønsker i fremtiden, men som det kanskje ikke er grunnlag for i dag, forutsetter en åpen, fleksibel løsning. Dette krever et robust, enkelt og levedyktig konsept. Dette kan utvikles til å inneholde både faste og løse elementer, men konseptet kan ikke bestå av påfunn og tekniske finesser - det holder ikke over tid.

Prosjektet må kunne hvile "i seg selv"
-     Hvis man legger store, eksterne endringer til grunn for sitt prosjekt, lager man ikke noe varig. Hvis disse endringene uteblir, svekkes da prosjektet. Det må, om det er et bygg eller et byrom, kunne stå på egne bein og være levedyktig uten å hvile seg på andre.

Jobb med en større sammenheng
-     Men, ingen prosjekter kan sees på som uavhengige objekter. De må alltid studeres i en større sammenheng, for å forstå hvordan man påvirker en eksisterende situasjon. Først når situasjonen prosjektet befinner seg i er blitt studert, har man mulighet til å lage noe som passer, og kanskje også forbedrer, stedet.

//hvorfor bygges det så mange dårlig byboliger i dag?

Med ujevne mellomrom dukker det opp gode, engasjerende tekster om bolig og by. Denne artikkelen i D2 fra sist desember, må være noe av det grundigste som er skrevet om norsk boligbyggeri de siste årene.

Hvorfor bygges det boliger i dag, som for 20-30 år siden ville vært ansett som langt under minste anstendige standard?

tankenotat: om kjøpesenter og sentrum

Kjøpesentre er forutsigbare. Du vet hva du får - derfor handler du der. Kjøpesentre er et hverdagsfenomen hvor du handler dagligvarer.

Sentrum er annerledes. Sentrums største fordel er mangfold. I sentrum er det rom for det uventede, det spennende og det som er unikt.

Steder vi liker når vi er på ferie i andre land er gjerne slike - med rom for det rare, underfundige, merkelige og bisarre. Vi liker ikke alt, men vi liker utvalget. Det forskjelligartede er sentrums nisje.
- La nå kjøpesentrene få ha det kjedelige og kjedebaserte!

//riksantikvaren og statens vegvesen om byenes rom og plasser

I en kronikk i Aftenposten 11. januar maner Riksantikvar Stig Holme og Vegdirektør Terje Moe Gustavsen til en nasjonal dugnad for våre felles rom og plasser.

"I vårt arbeid med en mer miljøvennlig byutvikling trenger vi å legge stor vekt på gatens og plassens historiske rolle og betydning som offentlighetens arena", skriver de to. Dette er helt i tråd med mine egne tanker rundt hvordan vi bør bo i byene fremover.

Les resten av teksten på aftenposten.no

//forarbeidet

Her kan du bla i og lese forarbeidet til diplomoppgaven jeg jobber med våren 2012.

//gode spørsmål

David Chipperfield stiller spørsmålet "hvorfor hater alle moderne arkitektur?" i denne forelesningen. Han tar opp temaer som medvirkning, samtale kontra konfrontasjon og hvordan mange bygninger og byer i dag bygges raskt heller enn varig.

Vel verdt å høre på - dette gir grunnlag for diskusjon og samtale!

//intro til oppgaven

Hamar er en vanlig norsk småby. Med sine drøyt 30 000 innbyggere ligger byen nede ved Mjøsas bredd. En gang kjøpstad og religiøst senter; nå hovedkontor for Norsk Tipping og vertsby for olympiske leker i 1994. 

Som de fleste andre byer i Norge, har Hamar opplevd en stor endring i handlemønsteret i og dermed bruken av sentrum. Omsetningen er nå større ved byens største kjøpesenter enn i sentrum. Denne utviklingen er ikke Hamar alene om.